Sommerferie 2002


Vi reiste med RyanAir fra Sandefjord den 17. juli. Bildene fra Sandefjord er fra en båttur med familien Hovland, som vi besøkte og overnattet hos på tur nedover.

I regionen Languedoc og departementet Herault ligger den lille landsbyen Nizas der vi leide en leilighet i 2 uker.

Nærmeste by er Pezenas, som ikke er noen stor by hverken i fransk eller norsk målestokk. Men den var full av liv med marked hver lørdag, og mye kultur og historie for den som var interessert i å finne ut mer om byen som i middelalderen var et større administrativt senter i regionen.

20 minutter å kjøre fra Nizas ligger den gamle greskbygde byen Agde, der vi tilbrakte de fleste strand-dagene.

Det var heller ikke dumt å dra til Meze, der vannet var litt varmere pga "innhavet" innenfor den lange sandbanken som strekker seg mellom Agde og Séte.

Da vil lå så sentralt til i Syd-Europa, benyttet vi sjansen til en dagstur til Andorra og Barcelona. Selve hovedstaden Andorra la Vella er en lang gate med forretninger tilpasset franskmenn og spanjoler på "Harry-tur" pga lave avgifter i Andorra, og ikke så veldig mye mer spennende enn en tur til Svinesund en lørdag formiddag. Naturen er flott, men for vår del var det det meste som var å si om Andorra.
Barcelona, derimot, er en by som definitivt er verdt et besøk eller fler. En ettermiddag i byen holder ikke til noe som helst - hit skal vi sette av noen dager ved første mulighet.

Nærmeste større by i forhold til Nizas er Montpellier, ca. 45 km østover. Byen er i likhet med de fleste byer i landet full av historie og kultur, og har bl.a Frankrikes eldste medisinske utdanningsinstitusjon. Montpellier går for å være den mest populære byen å bo i for franskmenn, noe ikke minst den kvinnelige delen av vårt lille reisefølge godt kunne forstå, shopping-paradis som byen er.

På vei til Italia etter 2 uker var vi en kort tur innom rivieraen, eller Côte d'Azur som franskmennene kaller den. Her hadde Gro og jeg et hyggelig gjensyn med Saint Raphaël der vi var på 7 mnd forsinket bryllupsreise i 1980. Det var ikke mye vi rakk annet enn å spise lunsj og en rask tur nedom stranda, men også denne byen frister til gjenbesøk om ikke for lenge.

Målet for del 2 av turen var 3 dager i byen Menaggio ved Comosjøen i Italia, Lago di Como. Etter 2 ukers solskinn var det ikke etterlengtet, men heller ikke grusomt å oppleve 2 dager med litt overskyet vær. Italia er gamle tomter for meg, og det var moro å vise familien hvordan italienerne serverer ekte ovnsbakt pizza - her er det ikke noe fastfood-konsept med ei lefse som serveres med servietter for å dyttes i munnen sammen med en cola, men skikkelig stil med hvite duker, rødvin og skikkelig bestikk.

Hjemturen gikk via Sveits og Tyskland tilbake til det som RyanAir kaller Frankfurt, men som i virkeligheten ligger 10 mil vest for byen. Siste kvelden på turen fant vi en hyggelig restaurant nede ved elva i Moseldalen, bare 15 km fra flyplassen.